Fagplan for Øksnes kulturskole
Oppdatert 15. april 2008Fiolin Tilrettelagt av Vlastimir Belic, fiolin-, cello- og pianolærer ved Øksnes kulturskole. 
Aldersgrense og hvem som kan spille fiolin.
Undervisningen vil bli gitt til både barn og voksne uten forskjell eller spesielle krav. Barn kan gjerne begynne å spille fiolin veldig tidlig - til og med før de begynner på vanlig skole. Da vil opplæring være på en slik måte at de opplever fiolin spontant, og lærer spillet på en naturlig måte. Barnet blir nesten venn med sitt instrument, og behandler dette gjerne som et kjæledyr. Mål.
Gi elevene mulighet til å oppleve gleden ved å kunne uttrykke seg gjennom musikk. Lære eleven å spille fiolin slik at hun/han kan bruke det på ulike måter og i ulike sammenhenger. Solospill.
Fiolin er hovedsaklig et melodisk solo-instrument og ofte benyttet i forskjellige musikalske sammenhenger. Dermed vil det til fiolinundervisning bli benyttet passende stykker, låter og materiale fra soloreportaret for fiolin. Stoffet en finner vil være tilpasset elevens nivå, talent, interesse osv med hensyn til hvor viktig er det å blir kjent med musikk fra ulike musikk-epoker. Gehørspill.
Musikkgehør er evnen til å høre musikk. Gehørspill vil derfor si å spille det man hører, i stedet for det man se (j.fr. prima vista spill). Dette kan f.eks. brukes hos små nybegynnere før de bli vant til å lese noter bevisst. På lik linje med vårt eget språk, der vi lærer å snakke før vi lærer å lese; lærer en å spille før en lære å lese notespråket. Deretter brukes det parallelt med notespill for å trene evnen til å lytte til den en selv gjør på instrumentet, og evnen til å lytte til andres utforming av musikk. Prima-vista spill.
Prima-vista vil si å lese noter en har aldri sett på tidligere. Dette kan også trenes, og er en bra øvelse f.eks. i en del av solo- eller samspill-undervisningstimer. God teknik gir musikkglede.
Spilleteknikk er middelet i instrumentspillet. Slik blir vi i stand å levere et bedre musikalsk uttrykk gang etter gang i læreprossesen.
Bra spilleteknikk er ønskelig, men ikke målet for seg selv. Instrumentale ferdigheter, bl.a.teknikk, gir oss mulighet til å aktivt yte en musikalsk opplevelse ved å spille.
Hvordan det praktiske teknikarbeidet legges opp vil være forskjellig fra lærer til lærer, men det er viktig at dette blir en naturlig del av timen, og at eleven merker nytteverdien av nøyaktigheten.
Et par eksempel på hva teknikk-arbeid på fiolin innebærer:
Arbeid med kroppsholdning, venstrehånds stilling, høyrehånds stilling samt stor betydning av en riktig og avslappet instrument-bue tilgang-holdning . Med andre ord hjelpe eleven til å utvikle seg videre på fiolin med glede og dynamikk.
I tillegg kommer forskjelige stryke-, klang-, finger- og vibrato-øvelser osv.
Hva som er hensiktsmessig å vektlegge, og på hvilket måte, vil variere fra elev til elev, og dette vil hele tiden prege fiolinundervisningen. Musikkhistorie.
Det anbefales å være innom forskjellige epoker i den europeiske kunstmusikken (barokk, klassisisme, romantikk og ikke minst samtidsmusikk) samt rytmisk musikk: jazz, blues, pop og rock for å nevne noen. Hvor mye en spiller av dette, blir til en viss grad opp til hver enkelt lærers kjennskap og stilfortrolighet. Lytting.
Ved f.eks. å høre på andre elever, læreren, ulike innspillinger og/eller gå på konserter, vil eleven utvikle sin musikalske forståelse, utvikle sit aktive musikalske sinne og samtidig berike sin personlighet med mange flotte opplevelser og erfaringer. Hørelære/Teori.
Hørelære er et fag som skal bevisstgjøre eleven på musikkens ulike elementer. Slik blir læringen av nytt stoff mer effektiv. Et eksempel: Læreren demonstrerer en enkel rytmefigur, en melodilinje eller en treklang, og eleven forsøker å gjengi denne. Dette blir etterhvert overført til et notebilde. Det er en fordel at disse øvelsene tar utgangspunkt i musikk som eleven spiller på fiolin. Besifring.
Eleven bør få grunnleggende kunnskap om besifringsspill. Dette henger tett sammen med harmonisk hørelære, med dur-og moll-treklangens intervaller og vendinger, samt bruken av hovedtreklanger. Disse brukes praktisk i ulike typer musikkstoff og stykker som eleven berører i instrumentopplæringen sin. Improvisasjon.
Improvisasjon kan ta utgangspunkt i variasjon av en melodi eller en rytme. Senere kan eleven improvisere på akkordtonene i en melodi. Vedlikehold av instrumentet.
Fiolin er et levende instrument Det er laget av furu- og lønnetre, samt forskjellige eksotiske trearter til gripebrettet, skruene, strengholderen, knappen, terskelen; hestehår er brukt for å spenne buen, og ikke minst kattetarmene som man lager tarmstrenger av. Harpiks, som brukes for å smøre buen, er jo også laget av harpiks fra furutre. Derfor bør man vite om hvordan å holde en fiolin i god stand. Oppbygging/ kjennskap til andre strykkeinstrumenter.
Fiolin har utvikliet seg i mer enn 400 år. Elevene bør kjenne litt til instrumentens historie og oppbygging. Det er også ønskelig å gi fiolinelever litt kunnskap om andre strykeinstrumenter, særlig bratsj (Viola) som er i nær slekt til fiolin både teknisk og tonalt - registersmessig. Samspill.
Ensemblespill og samspill; det å kunne innordne seg i en støre helhet, samt den glede samspill gir, er vesentlig for alle musikkutøvere. Fra skolen sin side vil det bli oppmuntret til og lagt til rette for kammermusikkspill og spilling av fiolinprogrammet med pianoakkompagnement.
Men som sagt er det veldig naturlig for fiolin- og strykkeelever å danne en gruppe-ensemble hvor det blir mulig å spille sammen fra de aller enkleste til de mer avanserte melodier, gjerne flerstemmig. Dette kan for eksempel lede til at et miniorkester klekkes ut etterhvert. Konsert-trening: dele musikken med andre.
Musikk er, ved siden av sin egenverdi, også et fantastisk kommunikasjonsmiddel. Vi ønsker å gi elevene muligheter til å oppleve en formidlingssituasjon i trygge omgivelser, og som en naturlig del av opplæringen. Dette kan skje på våre huskonserter. En konsert, eller annen form for opptreden, gir et mål å jobbe mot. Et slikt mål vil for de fleste virke motiverende, og får eleven til å yte litt ekstra. Opplevelsen av å mestre gir en god følelse. En framføringssituasjon som ikke gikk som det man hadde tenkt seg, kan gi nyttige erfaringer som vi tar med oss til timene og jobber videre med. Dette er erfaringer som gir god ballast videre. Merk at vi her bruker uttryket konsertTRENING. Vi må øve på dette som vi må på mye annet her i livet. Oppdragelse til morgendagens konsertpublikummer.
På våre huskonserter er det ikke bare rollen som utøver som teller. Eleven er ikke minst også tilhører til andre elever.
Det er oppdragende på den måten at de tilegner seg et passivt repertoar, samt at de må lære seg til å bli en positiv tilhører, og kunne glede seg over musikkfremførelser. Fiolinliteratur som vil bli brukt i undervisningen: Fiolin sangboka av Hagerup/Hauan/Thune- norsk musikforlag A/S Fiolinfest av Terje Moe Hansen- Norsk musikkforlag A/S Vi spiller fiolin 1 - 4 C. B. Agnestig/A. Nestler Suzuki 1 - 4 fiolinbøker og pianoakompagnementbøker O. Sevcik op1. Fiolinteknikkskole 1 - 2 O. Sevcik op2. Bueteknikkskole 1 - 2 C. Dancla Fiolin motoriske øvelser Kreutzer Fiolin etuder Fiolinrepertoar som er fornuftig til å bruke i undervisningen f.eks. barokksonater, stykker, lettere konserter, osv.
Myre,9.03.2008. Vlastimir Belic- fiolin-,cello-,pianolærer ved Øksnes kulturskole |
